Fjelldestinasjon for fremtiden

Bak utviklingen av Høgevarde ligger det en tydelig visjon, der hensynet til miljøet går som en grønn tråd gjennom det hele.

image
Slik ser utviklerne for seg Høgevarde Fjellpark om noen år
  • Skrevet av: Henning Skjørsæter
  • 03.31.22

På Høgevarde bygger man ut en destinasjon som skal gi høy komfort, men samtidig sette så lite avtrykk på miljøet som mulig. Det har ført til nytenkning og smarte løsninger, med fokus på skånsom utbygging, bærekraftige materialer, gjenbruk og deleglede.

Skibrua i Fjellparken henter inspirasjon fra snøoverbygg langs Bergensbanen.

Motto som forplikter

Det å planlegge en utbygging av en fjelldestinasjon, under mottoet «Fremtidens bærekraftige fjelldestinasjon», setter store krav til prosjektet. Da trenger man også gode samarbeidspartnere, som kan bidra i planleggingen og det å skape en tydelig visjon for hva det er man ønsker å oppnå, og hvordan. Dette har Høgevarde AS tatt konsekvensene av: Bærekraft har vært det grunnleggende, gjennomgående premisset i prosjektet helt fra starten av.

Høgevarde kontaktet VILL URBANISME i 2019, og ba dem om å bidra til en helhetlig visjon, og et utviklingsstudie for destinasjonen. Resultatet av samarbeidet ble en plan med sterkt fokus på delingskultur, innovative teknologiske løsninger og nyskapende skandinavisk arkitektur og design.

Viktig alliert, strenge krav

Harald Haaland er destinasjonsutvikler hos Høgevarde AS. Han sier VILL har vært en viktig alliert i arbeidet med å utforme en bærekraftig utvikling av området.

– VILL har vært en veldig viktig støttespiller for oss, samtidig som de utfordrer oss og får oss til å gjøre vårt ytterste for at bærekraft og miljø skal stå øverst på agendaen. Alle som begynner å jobbe i VILL må forplikte seg til å forholde seg til FNs bærekraftmål, og i tillegg har alle ansatte vetorett mot å jobbe med prosjekter de ikke føler oppfyller kravene. Dette gjør VILL til en troverdig partner, og en partner som gjør at vi er helt nødt til å forholde oss til bærekraft i alle ledd – ellers blir det ikke noe samarbeid. Det var nok enkelte i VILL som var skeptiske til i det hele tatt å involvere seg i en slik utbygging i fjellet, men det at vi fikk dem med på laget forteller noe om hvor seriøse vi er i vårt arbeid, og hvor stort fokus vi har på miljø og bærekraft.

Som en del av prosessen har Høgevarde og VILL hatt jevnlige møter, der de går igjennom hva de har gjort siden sist, hva som må justeres, og hvilke erfaringer de har gjort.

Harald Haaland understreker hvordan dette arbeidet har vært viktig for å komme dit man er i dag, og for hvordan man tenker i forhold til å regulere nye utbyggingsområder.

– Det er en dynamisk prosess, her skal det bygges i minst 20 år til, så det sier seg selv at vi ikke sitter på alle svarene i dag. Det dukker opp nye problemstillinger underveis, og vi finner de beste løsningene.

HEIMSETER: Det framtidige velkomstpunktet til Høgevarde om noen år.

Trevirke og gjenbruk

Miljø og bærekraft gjennomsyrer utviklingen av Høgevarde. Det brukes blant annet mye massivtre i byggingen, samt såkalt oppsirkulert materiale. Oppsirkulering er en viktig del av sirkulær økonomi, og betyr å bruke materialer om igjen, men til et annet formål eller på en annen måte enn den opprinnelige. Slike prosesser må som regel justeres underveis, og dette er også tilfelle på Høgevarde. Blant annet måtte man nedjustere planene for bruken av oppsirkulert materiale i leilighetsbygget som ble oppført, fordi det ikke var tilgang på nok materiale. I den opprinnelige planen sto det at man skulle ha kjøkken bygget av avkapp fra en gulvprodusent, gjenbruk av vindu og lignende oppsirkuleringstiltak. Mangelen på kortreiste, oppsirkulerte materialer gjorde imidlertid at det hverken ble miljømessig eller økonomisk bærekraftig, og dermed måtte man finne en annen løsning.

Nå er man i gang med leilighetsbygg nummer to og tre. Harald Haaland hos Høgevarde AS, tror arbeidet vil gå lettere denne gang.

– Ikke minst fordi vi har lært mye underveis, slik at vi har mer kunnskap i bagasjen denne gang. I tillegg har byggebransjen endret seg på de to årene som har gått siden man begynte på det første leilighetsbygget. Det er mer fokus på bærekraft og ting som bruk av oppsirkulerte materialer i bransjen generelt.

Forslag til framtidig sentrumsområde i Høgevarde Fjellpark

Parallell utvikling

I praksis utvikler man to forskjellige landsbyer på fjellet parallelt, og disse to blir forbundet med en gondolbane.

I dag ligger «sentrumsområdet» der skiheisene starter. Her er Lavvoen, med skiutleie, restaurant og en rekke andre tilbud midtpunktet. Også her er miljø og bærekraft i fokus, blant annet ved at man satser på økologiske, kortreiste råvarer.

For utviklerne ble det imidlertid relativt raskt klart at dette området var for lite i forhold til antallet mennesker man ser for seg skal komme på sikt. Man har derfor begynt å utvikle Heimseter, som ligger lenger ned mot dalbunnen. Her har utviklerne et mye større areal å leke seg på. Området ligger også nærmere riksveien, slik at det er enklere ankomst. Der vil det fremtidige inngangspunktet, eller velkomstpunktet, til destinasjonen ligge. For de som kommer til Høgevarde som turister, er det her opplevelsen vil begynne. Heimseter vil ligne mer på en vanlig alpinlandsby, med større bygg. Her vil det bli tradisjonelle fritidsboliger, rekkehus og leiligheter for fastboende. I byggingen brukes gjennomgående mye massivtre og oppsirkulerte materialer, man satser på alternative former for oppvarming, og en rekke liknende tiltak.

– Dette er en slags testlab for hvordan vi ønsker å utvikle fjellandsbyene våre. Vi har blant annet gått for et bilfritt sentrumsområde på Heimseter. Det blir parkeringsplass utenfor området, som tilknyttes Heimseter via en gondolbane. Dette er en relativt unik løsning i Norge, men nedover i Alpene er dette en forholdsvis vanlig måte å gjøre det på, forteller Harald Haaland.

Trivelig landsbytun, med butikker, servering og andre tilbud.

Delingsøkonomi

Dette blir ikke det eneste som gjør at Høgevarde skiller seg ut fra andre destinasjoner. Som en del av arbeidet med å holde Høgevarde bærekraftig, har det vokst frem enkelte utradisjonelle løsninger. Blant annet satser man på utleieløsninger, der man enkelt forklart oppfordrer folk til å dele hyttesengene sine når de ikke er der selv.

Selve utformingen av hyttefeltet åpner også opp for nye eierstrukturer. Ved å ha mange mindre hytter på et tun, med en rekke fellesfunksjoner, gjør man det mulig at for eksempel familier kjøper sammen.

– For oss er dette en del av en kjempespennende reise fra å være hyttefelt-utvikler til å bli en samfunnsutvikler. Vi bygger jo et slags community her oppe, et eget lite fellesskap. Og det kan være en kjærkommen mulighet til å skape et sosialt samlingspunkt, spesielt for de som bor i byen. Mange har det trangt hjemme, slik at de ikke har plass til så mange besøk. Hytta, eller i dette tilfellet hyttetunet, blir et sosialt samlingspunkt hvor familie, slekt og venner kan møtes.

Tidlig i prosessen med VILL ble det utarbeidet enkle prinsippskisser for hvordan sentrumsområdene på Høgevarde skulle se ut.

Det settes også opp en elektrisk shuttle-buss fra Oslo, slik at folk ikke er avhengig av bil for å komme seg til Høgevarde. For å gjøre det enklere å reise kollektivt til destinasjonen, ser Høgevarde også på løsninger for vareog utstyrstransport for de som besøker området. I tillegg vil man drive utlån og utleie av utstyr, slik at man ikke trenger å kjøpe alt selv.

– Vi tror fremtidens hytteeiere ikke eier ti par ski til all slags bruk. Det er ikke bærekraftig for økonomi, plass eller miljø. Derfor tror vi en utstyrsabonnementsløsning, med alt utstyr du måtte trenge i fjellet, er fremtiden. Der jobber vi tett med Revir, en friluftbutikk i Oslo. De har allerede en utleieordning, og vi jobber med å få på plass at det følger med et Revir-utstyrsabonnement på kjøpet, forklarer Harald.

Se flere nyheter
This site is registered on wpml.org as a development site.