Vil bygge miljøpositivt

Det har skjedd noe med den norske hyttetradisjonen i løpet av de siste årene Den en gang så kummerlige hytta uten innlagt strøm, der utedo og snøsmelting for å få vann var naturlige elementer i hyttekosen, har blitt fortrengt av hyttepalasser med badstu, gjesterom og varmekabler i gulvet. Hyttene våre her blitt større enn hjemmene våre. Dette er ikke uten ringvirkninger, og avtrykket i naturen blir betydelig.

Massivtre og havplast

– Vi har hele tiden tenkt at vi skal sette et så lite avtrykk som mulig, og aller helst ha et positivt energiregnskap. I den prosessen har vi forsøkt å tenke gjennom alt, fra insekthoteller og å bygge dyrehabitat til hyttekonstruksjoner med tekniske løsninger og materialer som er snillere mot naturen enn typiske, moderne fjellhytter, forteller Harald Haaland, destinasjonsutvikler ved Høgevarde.

Det betyr at det ikke skal sprenges eller støpes noe, og at hyttene i størst mulig grad skal tilpasses naturen, ikke omvendt.

– Sammen med arkitektene i VILL bygger vi en visningshytte med mulighet for solcellepanel i taket, vi bruker oppsirkulerte materialer som kledning i havplast og tenker oss trefiberull som erstatning for tradisjonell isolasjon.

Det vil også i hyttene, som i leilighetsbyggene, være massivtre som er hovedmaterialet, men elementene i hyttene vil være mindre enn de store stykkene som blir brukt på leilighetsbyggene.

– Det vil være mulig å bygge for hånd, og kan stables som legoklosser, forteller han. Dette gjør det mulig å bygge med mindre maskiner på byggeplass, eller eventuelt helt for hånd. Her kan også den stolte norske selvbyggertradisjonen få komme tilbake, siden denne byggeteknikken gir muligheter for egeninnsats under oppføringen.

Hyttetun

Vel så viktig som materialene er det å redusere størrelsen på hyttene.

– Det har kommet til et punkt nå at man skal ha så mange funksjoner på hytta, og det gjør jo noe med størrelsen. Vi tenker imidlertid at dette kan løses ved at man har en del fellesfunksjoner for flere hytter. Ved å bygge rundt tun, kan man ha en privat sone i hyttene, med soverom, stue, kjøkken og bad, så kan man dele badstu, boder og kanskje et ekstra soverom med andre hytter. Da mister man ikke komforten, men får mindre hytter og det blir mindre inngrep i naturen. Hyttene blir rimeligere, tar mindre plass og vi sørger for at flere kan få tilgang til de opplevelsene som fjellet byr på.

Hyttene er tenkt modulbasert, og det skal være enkelt å bygge på flere rom ettersom familiestørrelsen endrer seg.

– Hyttetunene vil også kunne ha flere ulike typologier, med flere fellesboder og ulike funksjoner for disse, forklarer han.

Sosial arena

Hyttetun-tanken åpner også for nye eierstrukturer, med muligheter for å kjøpe hytter rundt samme tun med venner eller andre familiemedlemmer.

– Tidligere var hytta en intimsone, der man dro for å være for seg selv, men vi ser at den i dag er i ferd med å bli mer en sosial arena, forklarer han.

På sikt ser Haaland for seg at det kan bygges mange eksemplarer av Vardehuken omkring på Høgevarde.

– Markedet bestemmer, men vi har utviklet denne hytten med tanke på Heimseter, området som skal bygges litt lavere ned i fjellsiden. Der er vi inne i en reguleringsprosess nå, og har hatt denne hyttemodellen i tankene. Blir det en suksess, så kan det bli et vesentlig innslag av disse hyttene i det området.

Til sommeren vil det bli satt opp en visningshytte på Høgevarde, hvor interesserte og nysgjerrige kan ta en nærmere titt på framtidens hytteløsning.

– Da kan folk komme opp og se, ta og føle på hytta, avslutter han.