Liten, variert og veldig artig

Med tre tallerkenheiser og et barnebånd er skiløpere i alle aldre hensyntatt. Fra toppen av Fjellheisen kan du enten prøve den største bakken, eller gli over til den nye Vardelia-heisen, som ligger vestvendt og solrikt plassert i flott terreng. Du har fri tilgang på skibakker, skogsområdene imellom, eller hva med å kjøre ned fjellet på baksiden?

– Vi har litt for alle her, og vi skal fortsette å utvikle løypetilbudet framover. Det er flotte forhold her for nybegynnere, og det mest spektakulære er nok det vi har av offpiste og løssnø, forteller Hans Christian Gulsvik, daglig leder i Høgevarde Fjellpark, og en av de fire grunneierne i utbyggingsområdet.

GAMLE TRAKTER

Hans Christian er en lokal gutt, som vokste opp i fjellene og bakkene i og omkring Norefjell og Høgevarde, men som følte på utferdstrangen, og har opparbeidet seg erfaring fra skibakker og fjellskrenter over det aller meste av verden.

– Høgevarde var jo langt mindre utviklet da jeg vokste opp, men jeg kjenner jo disse bakkene og fjellene veldig godt. Imidlertid har jeg vært de fleste åra i utlandet, og jeg har jobbet som guide i store fjell i Canada, Japan og Sør-Amerika, forklarer han.

Etter å ha jobbet som guideinstruktør i Sør-Amerika i 2015, vendte han nesen hjemover, fikk seg norsk kjæreste og bestemte seg for å slå seg ned på gamle trakter. Da det åpnet seg en mulighet for å jobbe i Høgevarde var det ingenting å lure på. Nå tar han med seg erfaringen sin fra verden hjem til bakkene på Norefjellplatået, og har blitt en sentral person i i utviklingen av området.

– Det er et veldig morsomt terreng her, en stor grønn skog som ikke er for tett, og som lar seg tynne ut, forteller han. Inngangen til jobben var først og fremst å gjøre bakkene så morsomme som mulig for seg selv og vennegjengen.

– Dette med frikjøring og løssnø var egentlig ikke ment som en markedsføringsgreie, det var mer noe jeg og kompisene syntes var morsomt. Vi har ryddet litt opp, gjort skogen litt mer tilgjengelig og nå er det i ferd med å bli kjent over hele Østlandet og utenfor. Jeg har hus med kjæresten i Sogndal, på Vestlandet, og når vi får besøk derfra er alle veldig positive. Det er ofte bra skiforhold der, men tilbakemeldingene deres er at det er mer stabilt her, slår han fast.

SMÅTT ER GODT

Høgevarde har altså blitt godt kjent for forholdene, og når snøen har lavet ned og alt ligger til rette, så kan pågangen bli stor.

– Det er vel omkring 500 personer her på det meste, men for oss er det viktig å holde det litt eksklusivt. Man må få kjørt noen gode runder når man er her. Planen er at vi etter hvert kan åpne litt opp på baksiden også, på det som heter Sjåheim. Der komme man lavere ned, og får flere høydemeter. På gode dager har vi allerede åpent der, men det er ikke heis, så vi må drive med shuttling, sier han.

På sikt håper Hans Christian at de skal få opp en skiheis på baksiden.

– Det hadde vært bra, å få opp en rå offpistheis der. Det håper vi å få til i løpet av de neste årene, uten at jeg kan være mer spesifikk enn det. I tilfelle vil vi kunne doble antallet høydemeter, og få et mer enn dobbelt så stort løypetilbud, forklarer han

NYE OMRÅDER

Inntil videre er det altså shuttling som gjelder, og før pandemien hadde Høgevarde en ordning med minibusser som kom og hentet på den andre siden, og kjørte tilbake til anlegget. Under koronaen fikk de i stand en avtale med et taxifirma.

– I år skal vi også ha et shuttle-tilbud, og vi regner med at det kommer til å bli tatt godt i bruk også denne sesongen, forteller han.

For de litt mindre erfarne, er det et mer tilgjengelig område rundt heisen, og i baseområdet ved serveringsstedet Lavvoen finnes det to barnebakker, samt parkelementer for lek og moro. Så kan man gå gradene derfra. Hans Christian forteller om barn og unge som tar store steg hver vinter.

– Vi ser tendenser til at vi kommer til å få noen veldig råe kids og ungdommer som hører hjemme i disse løypene, slår han fast.

HEISFØRER OG SNOWBOARDENTUSIAST

Morten Espeseter har ansvaret for heisene på Høgevarde, men innrømmer glatt at det beste er å ha litt fri.

– I fjor var jeg heldig, og hadde fri de helgene det snødde som mest. Så da fikk jeg lurt inn noen turer innimellom, forteller han.

Han deler opplevelsen av at det er et veldig artig terreng.

– Når det kommer mye snø blir det en del artige frikjøringsmuligheter i løypa og på baksiden. Jeg er personlig veldig glad i de små anleggene. Da får man mange turer og blir godt kjent med bakken. Da trenger man ikke bruke en hel dag på å finne de gode linjene, som i større anlegg, avslutter han.